Finale

I morres reiste jeg fra Saint Etienne de Tinée. Leiligheten vår i to netter overlot jeg til guttene som sjekket oss ut og tok bilen og leiesyklene videre.

Det absolutte høydepunktet ble nådd i går og dagens etappe gikk sørover til Nice. Avstanden er 75 km og hovedveien følger elva Tinée nedover. Det kunne blitt en svært enkel reise med avslutning ved havet.

Jeg tok isteden en fin omvei opp i fjellet langs en rute markert som "gastronomisk". Etter klatring fra 500 til 1300 moh kom jeg til Roubion, en liten landsby som klamrer seg fast til fjellsiden. Her fikk jeg en deilig salat med ost.

En stund etterpå nådde jeg dagens topp, Col de la Couillole, på 1678 moh. Det var siste pass på turen - det utmerket seg ikke for høyde eller vakkert landskap. Men jeg gledet meg over en seks mil lang nedoverbakke.

Først gikk det bratt ned mot Beuil. Deretter slynget veien seg gjennom et juv, med høye vegger av rødt fjell. I bunnen renner elva Cians.

Ved femtida var jeg framme ved leiligheten i Nice. Da var sykkelturen over og målet nådd. Det ble 205 mil, mange harde bakker og uforglemmelige opplevelser.

Takk til Ingvil som støttet det ville prosjektet mitt og Jostein som ga meg fri fra jobben. Takk til familie, venner og bekjente som har heiet meg fram og hatt trua på at jeg skulle klare å gjennomføre utfordringen. Nå gleder jeg meg til å komme hjem.

Col de la Bonette

Dagens aktivitet startet med biltur til Nice for å hente leide sykler. En fin TREK-sykkel til hver av guttene.

Første etappe på sykkelturen til Col de la Bonette gikk fra leiligheten til landsbyen Saint Etienne de Tinée. Det er sju kilometer og et par hundre meter stigning. 

Et havari på den ene sykkelen førte til at vi måtte endre planer. Girøret brakk og sykkelen kunne ikke repareres uten et nytt. Guttene måtte dele på en sykkel og en bil.

Etter lunsj startet  vi opp fra Saint Etienne de Tinee på 1150 moh. Til Col de la Bonette er det ca 23 km og 1650 høydemeter. Det gikk fint, med hovedsaklig gode forhold på veien og liten trafikk.

Været ble etterhvert dårligere, med tåke og skyer. Alle tre kom opp og kunne markere med  bilde. Fantastisk å ha med Ole og Gustav på toppen, som er det største passet i Alpene, med 2802 moh. Nå har de sett og erfart litt av det jeg har gjort i disse ukene.

Nå har vi fått sett på vm i fotball og spist masse pizza. En nydelig dag er over. Et definitivt høydepunkt på turen.

Det ble 65 km og nesten 2000 høydemeter i dag.

Esischie, Fauniera og Lombarde

Marmora er en liten Italiensk landsby, hvor et par reiselivsbedrifter klarer å skape liv. Ved middagen hørte jeg både italiensk, tysk, fransk og engelsk. Det er fotturer i fjellet som trekker, tror jeg.

Jeg fikk et seksmannsrom for meg selv i Marmora. Halv åtte var det frokost med mine fire nye italienske venner. En time senere var jeg på sykkelen.

Første pass var Colle Esischie på 2370 moh. Veien opp fra Marmora på 1230 moh var 12 km lang og 3 m bred med asfalt av svært varierende kvalitet.

Det var en meget vakker dal jeg fulgte opp til toppen. Ingen biler og motorsykler. Været var fantastisk.

Neste pass kom etter et lite stykke ned og opp, delvis med vandring over snø. På Colle Fauniera ligger på 2480 moh og sykles nok mest fra sørsiden. Jeg møtte to syklister på toppen og flere da jeg rullet ned til Demonte.

Etter en pastalunsj i Demonte bar det vestover mot Frankrike igjen. Jeg tok av hovedveien da det var 19 km igjen til grensen, ca 1500 meter opp.

Fin bred vei med krevende klatring opp, Mye flott landskap og ikke for mye trafikk.

Passet heter Col de la Lombarde og ligger på 2350 moh. Nedturen til Isola gikk fort og for første gang uten ekstra jakke, på grunn av varmen. Nær Saint Etienne de Tinèe fant jeg leiligheten med Ole og Gustav - gjensynsglede!

Det ble 10 mil og 2900 høydemeter i dag.

Agnel og Sampeyre

Fantastisk utsikt fra det store familierommet mitt i morres. Det ble tidlig frokost, både Gregory og jeg hadde krevende etapper foran oss. Han skulle ta Col de Vars og Col de la Bonette, mens min plan var å ta en ny avstikker til Italia.

Fra hotellet Ferme d'Isoard i Arvieux trillet vi ned noen få kilometer til krysset der han tok mot Gulliestre. Etter varme takk og lykke til skiltes vi der på veien.

Jeg tok fatt på klatringen opp til Col Agnel på 2744 moh. Det var lite trafikk og tilsynelatende livløse bygder på vei gjennom den brede og vakre dalen inn mot toppen.

Halvveis opp ble jeg tatt igjen av et ungt par, også på landeveissykler. Jeg fulgte dem oppover og pratet litt. De var fra Normandie og trente til et mosjonsritt som inkluderer flere av de kjente passene jeg har vært over.

Spektakulære landskap er det på begge sider, både den franske og den italienske. Kanskje mer dramatisk på sydsiden. Tilsynelatende nedstengte lokalsamfunn er det både i sør og nord.

Nedkjøringen endte på under 1000 moh, ved tettstedet Sampeyre, som var starten på min neste klatring - Colle de Sampeyre på 2284 moh. Veien opp var smal og hullete og ganske tom for trafikanter.

Da jeg så et rundt skilt med rød ring ante jeg fare. Er veien stengt? Kanskje det er snø på toppen? Teksten på brevet som var klistret på skiltet var selvfølgelig på Italiensk- uforståelig. Noen få biler og motorsykler passerte og kom ikke tilbake - et godt tegn.

Jeg nådde toppen og veien dit var elendig. Snøfonner dekket veien noen steder. Myndighetene synes nok det er enklere å sette opp skilt enn å drive med vedlikehold.

Ned fra toppen var kontrastene enorme. Først åpent beitelandskap med husdyr på over 2000 moh. Så et enormt juv, både i dybde og lengde. En smal, svingete og hullete vei klorte seg fast til fjellsiden. Ødelagt rekkverk og ras i veibanen fortalte sin historie. Jeg kjørte sakte med fall på 8-10%.

Nede i god behold studerte jeg kartet. Det var tid for mat og overnatting, men hvor i dette forlatte landskapet? Som sendt fra oven kom fem ferierende italienere på terrengsykkel. Slik gikk det til at jeg ble med dem til pensjonatet de bor på i Marmora.

Telegrafé, Galibier, Lautaret og Isoard

Rommet jeg hadde på Hotel Europa i byen Saint Jean de Maurienne hadde sist blitt brukt av den franske proffsyklist Romain Bardet, nr tre i Tour de France 2017. En ære.

Gregory og jeg har hatt følge hele veien, siden våre planer for dagen var nesten like. Vi har også samme fart oppover, så vi passer hverandre fint.

Morsomt å bli litt kjent med en ung franskmann med felles interesse for sykling. Vi hjelper hverandre på turen og prater omtrent like dårlig Engelsk. Et slikt sammentreff skjedde fordi vi begge reiser alene.

Det ble fire pass idag, med navn som i overskriften omtrent. Alle kjent fra sykkelrittet Tour de France. Tre av dem er over 2000 moh. I dag ble turen omtrent 12 mil lang og 3400 høydemeter opp.

Været har vist seg fra sin beste side idag. Med spektakulære omgivelser hele veien blir det mange foto-stopp. I tillegg blir vi fotografert på vei opp og på vei ned av noen som håper at vi kjøper bildet etterpå.

Isère og Madeleine

Val d'Isère er en enorm skiresort, men ganske nedstengt nå. Ikke lett å finne et sted å spise og sove, men et engelsk par på liggende tandemsykkel viste vei. Det ble en god natt og fin frokost på hotell Bellier.

På grunn av det stengte passet col de l'Iseran ble dagens etappe en improvisasjon og en omvei. Heldigvis ligger jeg foran skjema og kan fortsatt regne med å rekke flyet hjem på fredag.

Første del av lørdagen fulgte jeg elva Isère nedover til Bourg Saint Maurice og
Moutiers. Nedover fra 1800 til 400 moh. Så begynte 25 km med oppoverbakker til Col de la Madeleine, som ligger på 2000 moh, eller nesten så høyt ihvertfall.

På toppen traff jeg franske Gregory. Han er alene på sykkel på vei fra sin hjemby utenfor Strasbourg og skal også ende opp i Nice, som jeg. Vi fulgte hverandre til hotellet han hadde bestilt i Saint Jean de Maurienne og har nå spist middag.

Gregory og jeg fant tonen og kommer til å ha følge i morgen. Da er planene våre ganske like. Deretter skal jeg til Italia, mens han tar en mer vestlig rute til Nice.

Det ble 12 mil og 2000 høydemeter i dag.

Lille Sankt Bernhard og Col de l'Iseran

I morres var bakdekket flatt. Egentlig greit å skifte slange før start og ikke langs veien, når jeg er i god driv. Første punktering etter 130 mil er bra.

Dagens første pass var Lille Sankt Bernhard på 2188 moh. Det var fin vei opp og lite trafikk. Nydelig vær og fantastisk utsikt både i retning Matterhorn og Mount Blanc.

Passet er også landegrense og nå er jeg endelig i Frankrike. Det første jeg la merke til var dårligere veier, hullete og oppsprukken asfalt og null rekkverk eller annen sikring mellom veien og stupet nedenfor. Kanskje tilfeldig....

Ned fra passet holdt jeg til venstre for ikke å tape for mye høyde. Flere små veier går her gjennom en blanding av eldre hus og nye hytter. Kom ned ved Saint Foy Tarentaise og tok hovedveien til Val d'isere, kjent fra verdenscupen i utfor.

Da jeg kom til Val d'isere oppdaget jeg at mitt neste pass, col de l'Iseran (2780 moh), var stengt. Veien er kjørbar til toppen, 16 km fram, men på den andre siden er det flere km som fortsatt er snødekt.

Det må derfor bli en stor omvei - tilbake og rundt. Hvordan det blir tenker jeg på til i morgen. Jeg blir her i natt og har fått meg en fin kveldstur til col de l'Iseran uten noe bagasje. Deilig.

Da ble det 10 mil og 2900 høydemeter i dag.