Gavia, Stelvio og Umbrail

Dagens tur gikk rett oppover fra idylliske Ponte de Legno (1258 moh), etter en simpel frokost og bunkring hos baker'n. Planen var å ta tre legendariske pass i sykkelhistorien og været var strålende.

Det gikk snart opp i 10% stigning, men lange strekk med 12% og 14%. Jeg fikk god bruk for mitt letteste gir, som er 34/32 - det er jo ikke langt fra at en runde på føttene gir en runde på hjulene. Da går det ikke fortere enn 6-8 km/t.

Gavia pass var det første høydepunktet. Passet er på 2621 moh. Der var det et stort oppbud. Rett bak meg kom deltakerne i sykkel-eventet Haute Route. Derfor var det masse bannere, sperregjerder, tidtaking og målseil.

Jeg tok ganske snart jakken på og fortsatte nedover mot Bormio. Byen har en stor og vakker bykjerne fra riktig gamledager, hvor jeg fant et sted å spise ravioli og drikke cola. På vei gjennom bygatene kom jeg over et morsomt bryllupsfølge i god stemning.

Det høyestliggende passet i Italia er Stelvio på 2758 moh - en turistmagnet og en legende i sykkelrittet Giro d'Italia. Fra Bormio er det 30 hårnålssvinger opp til toppen. Stelvio er også en nasjonalpark med unike naturopplevelser.

De aller fleste kommer til Stelvio med en eller annen motor. Veldig mange med motorsykkel. Endel av dem oppfører seg som de er på en lukket raceway og det er plagsomt for oss syklister når horder av brølende mc'er suser forbi.

Etter å ha tatt de obligatoriske foto på toppen, bar det ned noen få svinger. Jeg skulle jo videre og tok til høyre for å komme inn i Sveits. Der ventet et nytt pass, men heldigvis ikke noe særlig stigning opp til Umbrail pass på 2503 moh.

Igjen får jeg den samme opplevelsen nedover. Jeg kjører ned tusen høydemeter gjennom utallige hårnålssvinger og tror jeg snart er nede i dalen. Så ser jeg Santa Maria i Val Mustair langt der nede, som om jeg er i fly.

I dag ble det 85 km og 2900 høydemeter.