Oberalp, Gottard og Nufenen

Værutsiktene var ikke gode i morres, men det var opphold da jeg la i vei fra Sedrun. Etter en time nådde jeg Oberalp pass (2045 moh).

I disse fjellområdene har sveitserne bygd et omfattende jernbanenettverk. Det er virkelig imponerende. I de bratteste partiene er det en egen taggete skinne midt i sporet som jeg antar hjelper toget opp, eventuelt kontrollerer farten nedover...

Neste bakketopp for dagen var St Gotthard pass (2108 moh), med start like utenfor Andermatt. Her er det både en ny og en gammel vei. Den gamle veien, som syklistene bruker, er tildels belagt med brostein. Så det ble ganske mye risting i kroppen i dag.

Strekningen fra toppen og ned har også brostein, men går i en trang dal hvor veibygging har vært vanskelig. Derfor er det helt utrolig det de har klart. En fem meter bred vei med brostein slynger seg nedover med utallige hårnålssvinger og forseggjorte murer. 

Det tok lang tid å trille de 12 km ned til Airolo. Jeg måtte jo stoppe å ta bilder og brosteinen innbød ikke til høy fart. Dessuten traff jeg et par andre tursyklister som jeg pratet med.

Da jeg nøt min pastalunsj i Airolo satte det inn med kraftig regnvær. Himmelen var svart og det datt ned vann i store mengder. Det lot ikke til å være kortvarig, så jeg hoppet i det....

Turen opp til Nufenen pass (2478 moh) ble derfor en trist affære. I øsende regnvær skulle jeg klatre opp 1300 høydemeter. Jeg kan si det ble vurdert noen alternativer på vei opp....

Så lenge du sykler bratt oppover er det greit å holde varmen. Selv med usle fem grader på toppen. Nedover er det lett å bli kald, så jeg svingte av ved første hotell nede ved Ulrichen og har nå fått varmen i kroppen. 

I dag ble det 85 km og 2600 høydemeter.